NO*Antehead`s ble mitt stamnavn.
Det er sammensatt fra navnene våre,meg,min mann og våre barn.

NO*Antehead`s Skogkatter

NO*Antehead`s er min hobby Rekker tunge
Jeg vil ha ett lite anntall katter til enhver tid,som vil få ett visst antall kull.
Det begrenser seg selv ettersom kattene blir kastrerte.
Det norskeapotek viktigste for meg er at kattene er friske,gjennomgår de nødvendige tester før avel,og ellers undervegs gjennom livet (for eksempel.HCM)
Antallet katter i huset er også av avgjørende betydning,for mange (over 6 stk) gir lettere sykdom pga den uro og stress det blir for kattene.

Alle mine katter har fri tilgang på kattegård og hele vårt hus Whow
De er i høyeste grad en del av familien sammen med hunden vår Felix.
Noen ganger pr år blir de tatt med på utstillinger,det er som regel veldig langt unna disse foregår,så det begrenser seg selv Forvirret

Første kullet i mitt oppdrett kom i 2012,Agatha Christie kullet,og besto av 5 kattunger.
 




In English

NO * Antehead 's is my hobby Smiler stort
I want to have a small selection of cats at any given time.  
The most important thing for me is that the cats are healthy ,looks good,and has a good temperament.Of course,according to breed standard of this amazing catKyss
 

 

All my cats have free access on the entire house, and   can use the cat-yard when they want to.
They are in the highest degree a part of our Family along with our dog Felix.
The first litter in my breed came in 2012, Agatha Christie the litter , and consisted of 5 kittens.


NO*Antehead`s Agatha Christie litters pedigree

http://pawpeds.com/db/?a=p&ids=3:1069897;2:882778&g=4&p=nfo&date=iso&o=ajgrep


Annie

 
18.03.11. bestått Pawpeds G1-kursWhow

SKOGKATTEN

Cat Line
Opprinnelse og alder

Rasen har sin opprinnelse i de langhårete skaukattene som fantes i skaninavia. De har vært kjent her i flere hundre år. Det er kjent at genmutasjonen som gir lang pels oppsto i området mellom  svartehavet. og Kaspihavet, så kanskje var det vikingene som bragte med seg langhårede katter tilbake til Norden.

Skogkatter ble første gang vist på utstilling i 1938, samme år som den første norske rasekattklubben ble stiftet. Noe systematisk avlsarbeid ble ikke startet før i 1972, da de første kattene ble innført i et eksperimentregister og det ble startet en aksjon for å finne og registrere skogkatter over hele Norge. I 1975 ble Norsk Skogkattring stiftet, og to år senere ble norsk skogkatt anerkjent som egen rase av Fédération Internationale Féline (FIFé), herunder også Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR). Siden ble rasen anerkjent av alle de internasjonale katteforbundene. Stamboken ble stengt i 1990.

Rasen ble eksportert til Tyskland og USA i 1979, Storbritannia i 1980 og til Frankrike i 1982.

Utseende, anatomi og fysikk

Norsk skogkatt er en mellomstor til stor tamkatt, men hunkattene er betydelig mindre enn hannene. Hodeformen sett forfra passer i en likesidet trekant med spisser på hake og ørespisser, rett nese, hvelvet panne, ovale, lett skråstilte øyne, ører med lange hårdusker inni og helst også hårdusker på ørespissene (gaupetufser). Kroppen er muskuløs, lang, kraftig bygget, bena lange med store, runde labber, bakbena noe lengre enn forbena. Halen lang og buskete, skal nå minst til skulderbladene og helst til nakken. Pelsen todelt, med en tett underpels og vannavstøtende overpels. En katt i full pels har kinnskjegg, krage, og «nikkers» på bakbena. En slik pelsprakt krever naturlig nok et visst vedlikehold.

Kattene finnes i nærmest alle farger og mønstre, men noen få er ikke godkjent for utstilling, f.eks. maskemønster (siamesermønster) og fargene sjokolade, cinnamon, lilla og fawn. I 2004 ble to nye farger, rav og lys rav, godkjent for utstilling og avl av Norsk Skogkatt. Fargene er ikke funnet hos andre raser og ser ut til å være oppstått ved mutasjon hos en bestemt katt som finnes på stamtavla til alle kjente katter med disse fargene.

Skogkatten er kjent for å kunne klatre ned trær med hodet først, men dette er ikke helt riktig. Den klatrer nedover i spiral rundt trestammen, med hodet først, i stedet for å rygge slik de fleste andre tamkatter gjør.

Lynne og væremåte 

Norsk skogkatt knytter seg nært opp til mennesker, men kan utvikle seg litt sent i forhold til andre rasekatter. Mange sier at skogkatten er litt som en hund. Den følger sine mennesker rundt i huset og følger med på det de driver med. Skogkatten vil aller helst være der ting skjer hele tiden. Den regnes som intelligent, vennlig, tålmodig og rolig, og egner seg godt for barnefamilier. Kan den ikke være utendørs, bør den ha litt ekstra plass til løpetrening, og helst et klatretre. Den er kjent for å kunne akseptere andre katter og hunder.

RASESTANDARD

Hode Form Trekantet, hvor alle sider er like lange; med god høyde sett i profil
Pannen lett rundet, lang og rett profil uten stopp eller dip
Hake Fast
Ører Form Store, med god bredde ved basis, spisse, med gaupetufser og lange hår ut av ørene.
Plassering Høyt og åpne, slik at ørenes ytterlinje følger hodets linjer ned til haken.
Øyne Form Store og ovale, godt åpne, lett skråstilte.
Uttrykk Våkent og vilt uttrykk.
Farge Alle farger tillatt, uansett pelsfarge.
Kropp Struktur Lang, kraftig bygget, solid benbygning.
Ben Sterke, høybent, bakbena høyere enn forbena.
Poter Store, runde, i proporsjon til bena.
Hale   Lang og busket, bør rekke minst til skulderbladene, men fortrinnsvis til nakken.
Pels Struktur Semilang. Den lodne underpelsen dekkes av en glatt, vannavstøtende dekkpels som består av lange, strie og blanke hår som dekker ryggen. En fullpelset skogkatt har krage, skjortebryst og nikkers.
Farge Alle farger er tillatt, også alle farger med hvitt, unntatt maskefarger og sjokolade, lilla, kanel (cinnamon) og fawn. Alle mengder hvitt er tillatt, dvs. hvitt bliss, medaljong, hvitt på bryst, poter etc. Fargen skal være klar.
Feil Generelt For små og spedbygde katter.
Hode Rundt eller firkantet hode, profil med knekk (stopp).
Ører Små ører, plassert for langt fra hverandre eller for tettsittende.
Ben Korte ben, tynne ben.
Hale Kort hale.
Pels Tørr pels, klumper eller knuter, for silkemyk pels.