Nå skal vi være sammen i mange år, og vi må bli kjent med hverandre.

Jeg er veldig liten, men jeg vet veldig godt hva jeg vil.
Jeg vet når jeg vil sove, og jeg vet når jeg vil leke.
Så forteller jeg det til dere på min egen måte, og dere er store og må gjøre så godt dere kan for å forstå meg!
Når jeg sover, må jeg få lov til å gjøre det. Selv om dere har tatt med venner for å hilse på meg!
Dere må vente til jeg våkner, for jeg vil ikke leke når jeg er trett og heller vil sove!

Av og til synes jeg det er veldig godt å sitte i armkroken og bli klødd på maven eller bak ørene.
Når jeg vil det, ligger jeg helt stille og slikker dere litt i ansiktet og gnager litt på fingrene deres.
Men hvis jeg heller vil gå mine egne veier, må jeg få lov til det.

Jeg må utforske verden omkring meg, så jeg har masse å gjøre.
Jeg vil snuse og bite i ting. Jeg hjelper til med labbene mine også, men snuten min forteller meg mest.

Noen ganger vil jeg sikkert gjøre noe jeg ikke har lov til. Jeg vil bite i gulvtepper, sko, stolben og mye annet jeg finner.
Får jeg ikke lov til det, må dere ta et forsiktig tak rundt snuten min, riste hodet mitt forsiktig og si nei. Jeg skjønner ikke bestandig hva det betyr med en gang, men når dere har gjort det 3 – 4 ganger, tror jeg nok at jeg forstår.
Litt lei meg blir jeg nok når jeg ikke får lov å bite, for det klør så skrekkelg i tennene mine. Kan dere ikke være så snille å kjøpe et oksehudbein til meg? Dere får det i butikken! Gi meg det istedenfor de ting dere tar i fra meg, om det er sko, tepper eller møbler. Så skjønner jeg snart at det er en av de tingene jeg får lov til å gnage på!

Hvis dere vil at jeg skal være, og bli en urolig hund, kan dere bare bråke og leke voldsomt med meg. Men hvis dere vil ha en kosehund som kan være rolig og som dere kan ta med bort og stole på bestandig, må dere leke rolig med meg. Kanskje mest ute, så jeg lærer ro og orden inne!
Jeg liker å løpe og leke, men i begynnelsen orker jeg ikke være med så lenge.

Noen ganger bjeffer jeg av glede, og noen ganger tøffer jeg meg hvis jeg ser noe som ser farlig ut.
Hjelp meg så jeg ikke blir ei gneldrebikkje!

Jeg vil så gjerne at dere menneskene mine skal like meg og være glad i meg. Andre folk blir også fort lei bråkete hunder. Hvis jeg blir sint og sta, hjelper det lite om dere også blir sinte. Prøv heller til å få meg til å glemme hvorfor jeg er sint!
Ta meg bort fra det vi ”sloss” om – ro meg ned.

Hjelp meg også med å rydde unna ting dere er redd for. Jeg er liten, og ikke så klok som dere, og siden det er dere som har vettet, er det også dere som må bruke det!